IT Funk

Strategi for satsingen på informasjonsteknologi for funksjonshemmede

Norges forskningsråd
Område for Industri og energi
7.april 2003

INNHOLD:

1. Oppdraget
2. Bakgrunn og prinsipper
3. Mål og strategi
4. Arbeidsområder
5. Målgrupper og samarbeidspartnere
6. Brukermedvirkning
7. Virkemidler og organisering
8. Informasjonsplan
9. Viktige begreper

1. Oppdraget

Norges forskningsråd gjennomførte i perioden 1998-2002 den første satsingen på IT for funksjonshemmede (IT Funk) på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Etter å ha evaluert satsingen[i], anbefalte Forskningsrådet overfor oppdragsgiverne at IT Funk ble videreført for en ny fireårsperiode fra og med 2003.

Sosialdepartementet i samråd med Nærings- og handelsdepartementet, besluttet deretter å igangsette en ny fireårig satsing knyttet til funksjonshemmede og tilgang til IKT, som en videreføring av IT Funk. Satsingen er knyttet til regjeringens politikk overfor mennesker med redusert funksjonsevne og eNorge-planen, spesielt Handlingsplanen for elektronisk innhold (april 2002).

For den nye IT Funk-satsingen stilles det for hele perioden til rådighet 20 MNOK fra Sosialdepartementet i form av direkte bevilgninger og 10-15 MNOK fra Nærings- og handelsdepartementet gjennom føringer i relevante programmer og satsinger. I tillegg kommer prosjektdeltakernes egeninnsats, som vil være av samme størrelsesorden. Andre departementer vil også bli invitert til å medvirke i IT Funk gjennom det samarbeid som er etablert rundt regjeringens Handlingsprogram for universell utforming.

2. Bakgrunn og prinsipper

IT Funk bygger på grunntanken om at et godt samfunn er et samfunn som er tilgjengelig for alle, også mennesker med redusert funksjonsevne. Dette er nedfelt i FNs standardregler for like vilkår for mennesker med funksjonshemming, som Norge har sluttet seg til. Den samlede norske politikken på området framgår av Stortingsmeldingen om mål, strategier og tiltak i politikken for mennesker med redusert funksjonsevne.

Mennesker med redusert funksjonsevne har de samme grunnleggende behov som alle andre, både når det gjelder daglige gjøremål, egenutfoldelse og deltakelse i samfunnet. Disse behovene er ikke spesielle, og vanlige produkter og tjenester bør ta høyde for at de som skal bruke dem har ulike forutsetninger, også når det gjelder funksjonsevner.

For at ”like vilkår” skal bli en realitet, må de som deltar i utviklingen av infrastruktur, varer og tjenester, ha tilgjengelighet for alle som en sentral premiss for sitt arbeid. Hovedveien dit går via universell utforming, også kalt universell eller inkluderende design (se begrepsdefinisjon i pkt.8).

Regjeringen har i forbindelse med IKT-forskning generelt, bedt Forskningsrådet sette universell utforming på dagsorden så tidlig som mulig i alle relevante forsknings- og utviklingsprogrammer og prosjekter, samt ivareta problemstillinger knyttet til funksjonshemmedes behov for IKT-tjenester.

3. Mål og strategi

IT Funk-satsingen har siden starten i 1998 hatt følgende overordnede mål:

IT Funk skal bidra til økt tilgjengelighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og derigjennom til samfunnet, for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Dette overordnede målet blir videreført, og i tillegg har oppdragsgiverne gitt et markedsrelatert mål for perioden 2003-2006:

IT Funk skal bidra til at IKT-baserte produkter og tjenester som utvikles og introduseres i det allmenne markedet kan brukes av alle.

IT Funk skal medvirke til å redusere samfunnsskapte barrièrer på IKT-feltet som hindrer mennesker med redusert funksjonsevne fra å delta i samfunnet på lik linje med andre. Innsatsen for økt tilgjengelighet til IKT og IKT-baserte tjenester pågår både på det nasjonale plan og internasjonalt, gjennom forskningssamarbeid og standardisering, retningslinjer og veiledninger. IT Funk vil derfor engasjere seg i prosjekter på alle plan, og samarbeid med standardiseringsorganisasjoner og forskningsmiljø på IKT-feltet vil stå sentralt.

I lys av dette legger IT Funk følgende strategi til grunn for sitt arbeid:

IT Funk vil arbeide for at universell utforming, med rom for personlige valg og tilpasninger, blir lagt til grunn ved utvikling og innføring av IKT-baserte produkter og tjenester. Der det viser seg nødvendig å supplere med spesialløsninger, er det viktig at disse samspiller med standardløsningene, slik at brukerne enkelt og effektivt kan bruke dem sammen.

IT Funk vil iverksette strategien gjennom følgende tiltak:

1. Stimulere alle relevante programmer i Forskningsrådet og SND til å ta opp utfordringene knyttet til mennesker med redusert funksjonsevne.
2. Samarbeide med IKT-næringens organisasjoner for å øke bevisstheten og kunnskapen om universell utforming og tilgjengelighet for alle blant bedrifter som utvikler og leverer IKT-baserte løsninger.
3. Utvikle og utnytte IT Funks nettverk til å bistå søkere med å finne fram til relevant kunnskap og kontakter innen ulike fagfelt og brukerkompetanse.
4. Gi økonomisk støtte til FoU-prosjekter og relaterte tiltak som fremmer utvikling av IKT-baserte produkter og tjenester for alle, herunder prosjekter som gjelder utvikling av metoder og verktøy for brukermedvirkning.
5. Fremme norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid av relevans for IT Funk, innen FoU, informasjons- og kunnskapsspredning og standardisering m.m.
6. Stimulere norske miljø til å delta aktivt i arbeidet med standardisering og utvikling av retningslinjer på områder som er relevante for IT Funk, spesielt de som er knyttet til de prioriterte innsatsområdene (jf. kap.4)
7. Innarbeide som standardkrav at prosjekter som støttes av IT Funk og andre deler av Forskningsrådet og SND skal følge internasjonale standarder og retningslinjer for tilgjengelighet og brukervennlighet.

Når det gjelder forskning, utvikling og innovasjon, er det spesielt EU og Norden som vil være den aktuelle arena for samarbeid. IT Funk vil stimulere norske bedrifter, forsknings- og kompetansemiljø til økt deltakelse i disse og andre ordninger. Satsingen under Information Society Technologies (IST)-programmet i EU 6.rammeprogram er spesielt relevant i denne sammenheng. Programmet skal omfatte FoU-aktiviteter som gjelder løsninger som bidrar til et inkluderende informasjonssamfunn, særlig:

”e-inclusion - a broader inclusion of citizens in the information society”

Prosjektene innenfor dette tema blir konsentrert om følgende problemstillinger:

• Systemer som muliggjør tilgjengelighet for alle
• Teknologier som fjerner barrièrer for full deltakelse i informasjonssamfunnet
• Støttesystemer som gjenoppretter funksjoner eller kompenserer for redusert funksjonsevne, og derved muliggjør økt livskvalitet for borgere med spesielle behov og deres omsorgspersoner.

4. Arbeidsområder

Innenfor den generelle rammen for IT Funk, har regjeringen bedt Forskningsrådet i perioden 2003-2006 om å ha spesiell oppmerksomhet på utdanning/ opplæring og arbeid, fordi dette er de viktigste faktorene for å bedre levekårene til personer med nedsatt funksjonsevne. IT Funk skal medvirke til å bygge ned barrierer på IKT-feltet som svekker mulighetene til utdanning/ opplæring og arbeid for alle.

Prioriterte innsatsområder:

1. Utdanning/opplæring
2. Arbeid og tiltak relatert til arbeidsmarkedet
3. Infrastruktur og basistjenester i samfunnet
4. Metoder og verktøy for god brukermedvirkning i utvikling av produkter og tjenester: utvikling og spredning av disse, spesielt i IKT-næringen.
5. Informasjon, rådgivning og opplæring, herunder innsats knyttet til standarder, retningslinjer m.m.

Dialog og samarbeid mellom grupper med forskjellig bakgrunn og ulike perspektiver, er et viktig element i bevisstgjøring og utvikling og spredning av kunnskap. IT Funk vil derfor på alle innsatsområder bidra til å skape gode fellesarenaer for læring og erfaringsutveksling om IKT og dens betydning for personer med redusert funksjonsevne. Dette vil skje både i tilknytning til enkeltprosjekter og gjennom seminarer og andre møteplasser som samler brukere og målgrupper rundt relevante tema og problemstillinger i IT Funk. Planen for informasjonsarbeidet generelt er omtalt i siste avsnitt i dette dokumentet.

Innen rammen av ovennevnte mål og innsatsområder, skal det settes opp en plan med etterprøvbare mål for IT Funks arbeid og resultater i hvert enkelt år. Det etterfølgende år skal erfaringene presenteres i en rapport som viser framdrift og resultater, og evaluerer disse i forhold til oppsatte mål og strategi.

5. Målgrupper og samarbeidspartnere

Den sentrale målgruppe for FoU-prosjektene i IT Funk er virksomheter som utvikler, produserer og formidler IKT-baserte løsninger av betydning for tilgjengeligheten i samfunnet.

Bedriftene utgjør den viktigste målgruppe for prosjekter som skal utvikle IKT-baserte løsninger for et kommersielt marked. Virksomheter som utvikler tjenester og løsninger som distribueres på annen måte, som gjennom utdanning/opplæring, er også en målgruppe for IT Funk.

For å nå sine mål, må IT Funk i tillegg til disse målgruppene, engasjere et bredt spekter av samarbeidspartnere, i Norge og internasjonalt. Programmer og tiltak i Forskninlgsrådet og SND er i denne sammenheng en integrert del av IT Funk-satsingen. Viktige eksterne partnerne for IT Funk er:

• Kompetansesentre innen tilgjengelighet og funksjonshemming, spesielt Deltasenteret.
• Brukerorganisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne
• Fag- og bransjeorganisasjoner innen IKT-området
• Institusjoner/organisasjoner som arbeider med design og standardisering, inkludert utdanning/opplæring og informasjon.
• Institusjoner og andre som driver utdanning, opplæring og utprøving av IKT-baserte produkter og tjenester.
• Forbrukermyndigheter og -organisasjoner

6. Brukermedvirkning

Brukermedvirkning i alle ledd, fra strategi og planlegging av den samlede IT Funk-satsingen til utforming og gjennomføring av enkeltprosjekter, er avgjørende for å nå målet om tilgjengelighet for alle til IKT-baserte produkter og tjenester. Innenfor rammene satt av oppdragsgiverne, skal IT Funk anvende sine ressurser i overensstemmelse med brukernes prioriteringer, og de løsninger som utvikles skal ha den ønskede kvalitet og nytteverdi for brukerne.

IT Funks sentrale organ for brukermedvirkning er Brukerforum, som består av representanter fra brukerorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og andre kompetansemiljø, IKT-næringen, og andre utvalgte organisasjoner og institusjoner. Brukerforum skal gi råd ved utforming av årsplaner, gjennomføring av mål og prioriteringer og evaluering av satsingens framdrift og resultater. Forumet skal også fungere som kontaktskaper og pådriver både når det gjelder bevisstgjøring, mobilisering, informasjons- og kunnskapsspredning, og når det gjelder brukermedvirkning i konkrete prosjekter støttet av IT Funk.

IT Funk skal bidra til mer og bedre brukermedvirkning i relevante forsknings- og utviklingsprosjekter innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og tjenesteyting basert på IKT. For å være effektiv, må slik brukermedvirkning være basert på effektive metoder, med høy grad av systematikk, høy kvalitet og god representativitet. Utvikling, dokumentasjon og formidling av metoder for brukermedvirkning og testing av brukervennlighet vil derfor være sentrale oppgaver for IT Funk, spesielt i forhold til bedrifter og FoU-miljø.

Offentlig sektor anvender i økende grad IKT i sin kontakt med det generelle publikum, og er dermed viktige partnere for IT Funk. Kravene til brukermedvirkning i helse-og sosialsektoren og andre deler av det offentliges virksomhet et i ferd med å bli skjerpet, og IKT forventes å bli et viktig redskap for medvirkning og tilbakemelding fra brukerne.

Prosjekter som støttes av IT Funk vil bli vurdert etter Forskningsrådets ordinære prosjektvurderingskriterier, men bes i tillegg å redegjøre for følgende:

1. Hvilke brukergrupper prosjektet tar sikte på (kjennetegn og omfang).
2. Hvilken nytteverdi resultatet vil ha for brukerne og for samfunnet.
3. Hvordan representanter for brukerne skal rekrutteres og hvordan brukermedvirkningen er tenkt ivaretatt under prosjektets gang.

I tillegg til sluttbrukerne må prosjektene ha et aktivt forhold til de som er kjøpere, formidlere og rådgivere av IKT-baserte løsninger for funksjonshemmede.

7. Virkemidler og organisering

For å følge opp det brede perspektiv som regjeringen legger til grunn for IT Funk-satsingen, har Forskningsrådet valgt en annen modell for organisering og styring enn den som anvendes i Forskningsrådets regulære FoU-program. IT Funk er en tverrgående satsing i forhold til den øvrige virksomheten i rådet og i SND, og er derfor organisert som et internprosjekt med egen prosjektleder, men uten et vanlig programstyre. IT Funk er administrativt plassert i Forskningsrådets Område for industri og energi, men faglig og forskningsstrategisk omfatter det alle FoU-programmer og annen virksomhet som er relevant for IT Funk i hele Forskningsrådet og SND.

I tillegg til å utvikle nye initiativ, skal IT Funk stimulere den øvrige virksomheten i Forskningsrådet og SND til å legge vekt på universell utforming og større brukervennlighet i prosjekt som allerede er i gang, både ved å bidra med relevant kompetanse og finansiering. Samarbeidet vil som tidligere bli organisert gjennom bilaterale kontakter og en koordinatorgruppe bestående av prosjektleder for IT Funk og programkoordinatorer og rådgivere fra relevante programmer og tiltak.

I tillegg til at Deltasenteret deltar i Brukerforum, vil det bli etablert et direkte samarbeid med IT Funk når det gjelder IKT og tilgjengelighet. Deltasenteret arbeider for økt tilgjengelighet i samfunnet generelt, og IKT blir et stadig viktigere element i dette bildet. Samarbeid med IT Funk på områdene informasjon/bevisstgjøring og rådgivning, samt metoder og verktøy for brukermedvirkning, er særlig aktuelt.

IT Funk vil drive aktivt prosessarbeid rettet mot alle målgrupper og mot relevante programmer og tiltak i Forskningsrådet, SND og EU. Det blir lagt vekt på oppsøkende virksomhet, informasjon, kontaktskapende tiltak, mobilisering og motivering overfor styrende organer og prosjektdeltakere i disse programmene.

Ledelse og administrasjon

IT Funks ledelse og administrasjon i Forskningsrådet vil bestå av:

• Intern saksansvarlig samt sekretær- og regnskapsbistand. Ansvaret for prosjektbevilgninger og vedtak angående driften av IT Funk ligger hos den internt saksansvarlige, som også står for den formelle rapportering til oppdragsgiverne.
• Prosjektleder, som skal følge opp forslag til aktiviteter og søknader om støtte, ta initiativ overfor interne og eksterne aktører, og lede informasjons- og kontaktarbeidet for IT Funk. Prosjektleder forestår organisering og ledelse av Brukerforum og den interne koordineringsgruppen, og forbereder de saker der vedtak skal fattes av den internt saksansvarlige i Forskningsrådet. Prosjektleder rapporterer til den internt saksansvarlige.
• Brukerforum, som skal være et rådgivende organ for IT Funk innen rammene satt av oppdragsgiverne, Sosialdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Forumet har 12 medlemmer fra organisasjoner og institusjoner innen arbeidet for funksjonshemmede, IKT-næring og forskning. Forumet møtes 2-3 ganger per år. Det er utarbeidet et eget mandat for dets arbeid.

Søknadsbehandling og beslutning

Større prosjekter under de tre første arbeidsområdene vil normalt bli samfinansiert med Forskningsrådets FoU-programmer, SNDs OFU-ordning, EU-programmer og andre offentlige kilder. Forprosjekter og tilleggsprosjekter til igangværende prosjekter kan fullfinansieres av IT Funk. Tiltak under de to siste innsatsområdene (4 og 5), faller også i denne kategori.

Vedtak om støtte fra IT Funk fattes av den internt saksansvarlige for IT Funk etter innstilling fra prosjektleder, innenfor Forskningsrådets ordinære fullmaktssystem. Behandlingen av prosjektsøknader basert på samfinansiering mellom IT Funk og andre programmer i Forskningsrådet eller SND, behandles i vedkommende program og deretter i IT Funk. Ansvaret for videre prosjekt- og budsjettoppfølging ligger på den instans som er kontraktspartner for vedkommende prosjekt. Av hensyn til søkerne blir det lagt vekt på å unngå uklarhet og forsinkelser på grunn av denne modellen.

8. Informasjonsplan

IT Funk vil i den nye perioden trappe opp innsatsen på informasjon, rådgivning og opplæring. Samarbeid med Deltasenteret og andre kompetansesentre, bruker- og forbrukerorganisasjoner, og IKT-næringens organisasjoner er viktig for å rekke fram til et stort publikum med kunnskap om hvorfor og hvordan samfunnet må bli tilgjengelig for alle.

I tillegg til generelle informasjonstiltak for IT Funk som helhet, vil det bli i verksatt spesielle tiltak innen hvert av de fem prioriterte innsatsområdene (se pkt 3). Hvilke kanaler som velges vil avhenge av målgrupper, sak og anledning. Følgende kanaler vil ha høy prioritet:

• Nettbasert kommunikasjon, via IT Funks hjemmeside og andre nettsteder
• Møteplasser for personlig kontakt; seminar, konferanser, utstillinger og deltakelse på messer
• Kommunikasjon via massemedia
• Produksjon av audiovisuelt materiell som kan brukes i flere kanaler og distribueres til interesserte

På prosjektnivå har prosjektleder hovedansvaret for formidlingen, i samarbeid med øvrige deltakere. IT Funk vil stimulere til økt innsats når det gjelder informasjon fra prosjektene, bl.a. via IT Funks hjemmeside og ved å tilby møteplasser og støtte til produksjon av informasjonsmateriell.

Det vil bli iverksatt egne informasjonstiltak rettet mot beslutningstakere og tjenesteleverandører i offentlig og privat sektor som har ansvaret for innkjøp og bruk av IKT-baserte løsninger til bruk overfor ansatte, kunder og publikum. Som eksempel på viktige målgrupper kan nevnes kommuner og arbeidsmarkedets sentrale aktører (aetat, LO/NHO), institusjoner innen utdanning/opplæring generelt og spesielt innen IKT-fag/design og lærerutdanning.

9. Viktige begreper

Sentrale begreper i dette dokumentet fortjener nærmere omtale:

• Informasjons- og kommunikasjonsteknologi omfatter både tele- og datakommunikasjon og annen informasjonsteknologi (data og elektronikk). Teknologiene går i dag over i hverandre, slik at de kan brukes til samme eller komplementære oppgaver, f.eks. telefon via fjernsyn eller PC, data- og bildeoverføring på mobiltelefon, meldingsutveksling og andre interaktive tjenester. IT Funk ønsker at et bredt spekter av IKT og IKT-anvendelser skal komme inn i prosjektporteføljen.
• Funksjonshemming blir i Norge definert som ”et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av selvstendighet og sosial tilværelse”.[ii] Funksjonshemming er ikke en egenskap ved en person eller gruppe av personer, men en egenskap ved forholdet mellom dem og omgivelsene. Når omgivelsenes krav til funksjonsdyktighet endres, vil dette påvirke hvem og hvor mange som er funksjonshemmet. Nedsatt funksjonsevne på grunn av alder, sykdom eller ulykke, kan også føre til at mennesker ikke lenger kan leve opp til omgivelsenes krav, selv om disse forblir de samme.

  Den samfunnsmessige definisjon på funksjonshemming fokuserer oppmerksomheten på grensesnittet mellom menneske og omgivelser og alle menneskers rett til en selvstendig tilværelse i samspill med andre. Dette er et fruktbart perspektiv for IT Funk, fordi informasjons- og kommunikasjonsteknologien i dag spiller en stadig viktigere rolle, både når det gjelder menneskets forhold til sine materielle omgivelser, mellommenneskelig kommunikasjon og deltakelse i samfunnet.

• Brukere og brukermedvirkning. Brukerbegrepet har forskjellig betydning avhengig av den sammenheng det opptrer i. I dette dokumentet er betegnelsen bruker anvendt om sluttbruker av IKT-baserte løsninger. Brukermedvirkning betyr at sluttbrukerne deltar i planlegging og gjennomføring av en aktivitet. Bedrifter og FoU-institusjoner er viktige målgrupper og samarbeidspartnere for IT Funk, men omtales ikke som brukere her. [iii]
• Universell utforming. Dette er en formgivings- og planleggingsstrategi basert på likestilling som et viktig element i fysisk utforming av samfunnet: Bygninger, utemiljø, kommunikasjonsmidler og andre produkter og tjenester skal utformes slik at løsningene kan brukes for alle. Universell utforming tilsier at man arbeider mot gode løsninger med bred, funksjonell basis, samtidig som de skal tilfredsstille krav til sikkerhet, bærekraft, design etc. Målgruppen er alle mennesker i ulike aldre, størrelser og med ulike ferdigheter. Innholdet og tankegangen i universell utforming (universal design) ble første gang tatt i bruk på bred basis ved innføring av ADA-loven (Americans with Disabilities Act) i USA i 1990.

Centre for Universal Design, North Carolina State University i USA har utviklet syv arbeidsregler for universell utforming. Til hver av arbeidsreglene er det igjen utarbeidet retningslinjer. Arbeidsreglene er at løsningene skal:

• Gi like muligheter for bruk. Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for alle.
• Være fleksible i bruk. Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter.
• Være enkle og intuitive i bruk. Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå.
• Gi forståelig informasjon. Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte uavhengig av forholdene knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter.
• Ha toleranse for feil. Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser eller minimalisere utilsiktede handlinger.
• Kreve liten fysisk anstrengelse. Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær.
• Gi god plass for tilnærming og bruk. Hensiktsmessig størrelse og plass er muliggjort for tilnærming, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet.[iv]

 
[i] ”Funker det? Evaluering av IT Funk 1998-2002”, Rapport fra Pharos AS og Møreforskning.
[ii] Funksjonshemmingen må være av varig karakter for at den skal gi en person rett til trygd eller andre former for permanent offentlig støtte i Norge.
[iii] I Forskningsrådets næringsrettede forskning og utvikling anvendes betegnelsen bruker om den bedrift som er kontraktspartner for prosjektet, og selv dekker 50 % eller mer av prosjektkostnadene.
[iv] Kilde: NOU 2001:22, ”Fra bruker til borger”