Ny rapport med unik dokumentasjon av synshemmedes IKT-barrierer

–Dette er en stor dag for oss, sa interessepolitisk rådgiver Sverre Fuglerud i Norges Blindeforbund da rapporten fra prosjektet ”Synshemmedes IKT-barrierer” ble lagt fram torsdag 6. mars. For første gang gis det her en samlet oversikt over hvilke problemer og utfordringer synshemmede møter ved bruk av informasjonsteknologi.

–Vi er veldig fornøyd med at denne rapporten presenteres, sa politisk rådgiver Jørund Leknes, som mottok rapporten på vegne av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Teknologi kan skape nye tilgjengelighetsutfordringer. Men den kan også være en viktig åpner i forhold til økt tilgjengelighet, og det er det som er regjeringens mål.

Leknes viste til at regjeringen nå er i sluttfasen i arbeidet med en ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov som skal sikre universell utforming på viktige samfunnsområder, inkludert IKT.

–I forbindelse med den nye loven skal det gjøres et arbeid med veiledere, retningslinjer og standarder, slik at regjeringen vil ha entydige krav å vise til i god tid innen tidsfristene for kravet om universell utforming av IKT gjøres gjeldende. Denne rapporten vil være et viktig bidrag i dette arbeidet, som jeg håper kan bidra til at vi får teknologien til å være tilgjengelighetsfremmende og ikke tilgjengelighetshemmende, sa Leknes.

Bred undersøkelse

Rapporten er basert på en bred kvalitativ undersøkelse av synshemmedes IKT-bruk i dag. Forskerne Kristin Skeide Fuglerud og Ivar Solheim i Norsk Regnesentral har blant annet gjennomført dybdeintervjuer med synshemmede IKT-brukere og observert dem mens de utførte ulike testoppgaver. De gjennomførte også en mindre telefonundersøkelse blant synshemmede som ikke bruker PC.

Kronglete IKT-hverdag

Synshemmede er avhengig av å bruke mye forskjellig utstyr, verktøy og hjelpemidler for å få full nytte av IKT. Selv om mange er avanserte brukere, opplever de ofte hindringer knyttet til IKT. Det gjelder innen utdanning og skole, i arbeidslivet, i møtet med hjelpeapparatet og når de skal benytte IKT-baserte tjenester og produkter som er utviklet uten å ta hensyn til synshemmedes behov. Det sa seniorforsker Kristin Skeide Fuglerud fra Norsk Regnesentral, da hun presenterte resultatene fra prosjektet.

Men bildet er ikke bare negativt. IKT kan også være et viktig hjelpemiddel for å få synshemmede integrert i samfunns- og arbeidsliv.

Gode eksempler

–Bruk av e-post, tilgang til mobiltelefoner med syntetisk tale og talende minibanker er gode eksempler på at det er mulig å gjøre IKT-løsninger tilgjengelige for synshemmede. Ofte er det lite som skal til, men i noen tilfelle er det behov for større innsats, herunder forskning og utvikling. Men slik innsats kan føre fram til resultater som er nyttige for flere, systemer som tilrettelegges for synshemmede blir ofte bedre og mer effektive å bruke også for andre, sa Kristin Skeide Fuglerud.

Basert på resultatene av undersøkelsen gir rapporten forslag til indikatorer for å følge utviklingen videre, samt forslag til videre arbeid, blant annet utredning og forskning. Forskerne påpekte spesielt at myndighetenes oppfordring til bruk av programvare basert på åpen kildekode og valg av filformatene PDF og ODF kan få negative konsekvenser for synshemmede, og at det derfor er nødvendig å utrede dette nærmere.

Prosjektet ble gjennomført av Norges Blindeforbund i samarbeid med Norsk Regnesentral, med økonomisk støtte fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Dokumentasjonssenteret, Deltasenteret og IT Funk. Resultatene er nærmere omtalt i prosjektet "Synshemmedes IKT-barrierer", på IT Funks prosjektliste. Der kan du også laste ned en elektronisk versjon av rapporten.