Demonstrerer universell utforming av tjenester på mobiltelefon og digital-TV

Universell utforming av IKT-baserte løsninger begynner å få fotfeste i design- og webutviklingsmiljøer. Men hittil har det vært liten kunnskap og interesse om temaet blant leverandører av tjenester på nye teknologiplattformer, som mobiltelefon og digital-TV. Det IT Funk-støttede prosjektet ”Norsk OSIRIS og universell utforming” tok tak i denne utfordringen. Arbeidet har resultert i to prototyper som demonstrerer bruk av universell utforming i en publikumstjeneste for endring av skattekort via mobiltelefon og digital-TV.

-Vår erfaring fra dette prosjektet er at det ligger et stort potensial i å ta i bruk universell utforming ved utvikling av tjenester på nye teknologiplattformer, sier Riitta Hellman i Karde AS. Hun har hatt det faglige ansvaret prosjektet, som også har utviklet retningslinjer for universell utforming av tjenester på mobiltelefon og digital-TV.

I dag har de fleste mobiltelefon og TV, men ikke alle har PC. Hellman mener teknologi- og innholdsleverandørene har mye å vinne på universell utforming ved utvikling av tjenester, blant annet fordi det gir bedre løsninger for alle, og dermed mulighet til å nå flere kunder. Dessuten inneholder lov om offentlige anskaffelser nå regler om universell utforming, og det betyr at alle som vil levere varer og tjenester til det offentlige må sette seg inn i hva dette innebærer.

Mange likhetstrekk mellom mobiltelefon og digital-TV

Fordi man i prosjektet demonstrerer en tjeneste som er rettet mot hele befolkningen, har kravene til tilgjengelighet vært strenge. De fleste retningslinjene som anbefales er relevante både for mobiltelefon og digital-TV. Blant annet gjør likhetstrekkene mellom mobiltelefon og digital-TV det mulig å bruke samme faner i skjermbildene, samme dialogsekvenser og samme informasjonsintensitet. Behovene for hjelpemekanismer, som forstørring av tekst og bruk av lyd, er i hovedsak de samme. Dessuten likner tastene på mobiltelefon og fjernkontroll for TV hverandre, slik at det er mulig å bruke likeartede kontrollfunksjoner for navigasjon, beskjed og bekreftelse (input/output) m.m.

Både mobiltelefon og digital-TV ser ut til å egne seg godt for enkle tjenester som den vi har demonstrert i prosjektet, sier Hellman. Kompliserte skjemaer og lange dialoger er ikke like godt egnet, særlig fordi det er liten plass til informasjon på en mobiltelefonskjerm.

-I prosjektet har vi vært opptatt av å tenke nytt når det gjelder presentasjon av innhold og oppbygging av tjenesten. Det nytter ikke å kopiere dagens papirskjema – ”sette strøm på papir” som det kalles. Det har vært spesielt viktig for oss å utvikle gode løsninger for navigering, med mekanismer som gjør det enkelt for brukeren å orientere seg i tjenesten. Prototypene er utstyrt med lett synlige rullefelt for vertikal navigasjon, rammer som viser aktive felt, fargebruk for å indikere feil eller mangelfull inntasting, og mange andre nyttige hjelpefunksjoner. I tillegg demonstreres muligheter for å endre skriftstørrelse, fonter, bakgrunnsfarge og bruk av lyd for opplesning av tekst.

Figuren nedenfor illustrerer prosjektets retningslinjer for bruk av grafikk, form og farge. Her er det lagt vekt på bruk av lettleste skrifttyper og muligheter til å forstørre teksten:

Kilde: Sluttrapport Norsk OSIRIS og universell utforming, s 23. Arbeidet med forstørring av tekst er gjennomført som en del av Ragnhild Flatens prosjektoppgave: ”Designing Inclusive Mobile Services”, ved NTNU, høsten 2006, som Riitta Hellmann har vært veileder for.

Hellman understreker at prototypene er ment å vise hvordan universell utforming kan brukes i en skjemabasert tjeneste på nye teknologiplattformer. Hvor godt løsningene fungerer for brukere med ulike funksjonsnedsettelser, kan først bli evaluert i praksis når Skatteetaten eventuelt setter i gang en prøvetjeneste.

Sluttrapporten fra prosjektet er overlevert Skattedirektoratet, og Hellman ser fram til hvordan man der vil følge opp de løsningene som er vist i rapporten.

Langt lerret å bleke

-Vårt bidrag gjennom dette prosjektet er et nybrottsarbeid, og vi er ennå bare kommet et lite skritt på veien, sier Hellman. Hun etterlyser mer dokumentert kunnskap om hvilke tjenester som egner seg på mobiltelefon og digital-TV, og hvordan tjenestene bør utformes for at flest mulig kan bruke dem. Her ligger det mange spennende oppgaver og utfordringer for forsknings- og utviklingsmiljøene, sier hun.

Hellman mener det er viktig å involvere brukere med ulike behov i utvikling og testing av nye tjenester på disse teknologiplattformene. Spesielt brukere med kognitive funksjonsnedsettelser må med. Her er det mye ugjort og mange utfordringer å ta tak i, sier hun, og forteller at flere av resultatene og aktivitetene i tilleggsprosjektet Norsk OSIRIS og universell utforming nå videreføres i andre større prosjekter, som VERDIKT-prosjektet UNIMOD og EU-prosjektet DIADEM.

Du kan lese mer om prosjektet Norsk OSIRIS og universell utforming på IT Funks prosjektliste.